Hva er forskjellen på skattekrav og tilleggsskatt?
Mange bruker ordene om hverandre, men det er nyttig å holde dem fra hverandre. Skattekravet handler om hvor mye skatt eller avgift som skulle vært fastsatt. Tilleggsskatt handler om en reaksjon fra Skatteetaten når det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger.
| Spørsmål | Skattekrav | Tilleggsskatt |
|---|---|---|
| Hva gjelder det? | Skatt eller avgift som Skatteetaten mener mangler | En reaksjon som kan komme i tillegg |
| Hva vurderes? | Riktig skattegrunnlag og beregning | Opplysningssvikt og vilkårene for reaksjonen |
| Kan det bestrides? | Ja, dersom faktum eller beregningen er feil | Ja, dersom vilkårene eller beregningen bestrides |
| Må vurderingene følge hverandre? | Nei | Tilleggsskatten vurderes separat |
I praksis betyr dette at du kan være enig i deler av selve skattekravet, men samtidig bestride om vilkårene for tilleggsskatt er oppfylt – eller motsatt.
Når kan tilleggsskatt bli aktuelt?
Tilleggsskatt kan bli vurdert når en skattepliktig har gitt uriktige opplysninger, gitt ufullstendige opplysninger, eller unnlatt å gi opplysninger som skulle vært gitt – og opplysningssvikten kunne ha ført til en skattemessig fordel.
Skatteetaten må vurdere om vilkårene er oppfylt. Det er ikke slik at enhver feil i skattemeldingen automatisk fører til tilleggsskatt, og det er heller ikke slik at en alminnelig feil uten videre er «skatteunndragelse».
Hvor høy kan tilleggsskatten bli?
Tilleggsskatt beregnes som en prosentsats av den skatten som er eller kunne vært unndratt – ikke automatisk av inntektsbeløpet. Satsen avhenger av hvilken type reaksjon som er aktuell.
| Type | Sats |
|---|---|
| Redusert tilleggsskatt (i bestemte tilfeller) | 10 % |
| Ordinær tilleggsskatt | 20 % |
| Skjerpet tilleggsskatt (i tillegg til ordinær) | Ytterligere 20 eller 40 % |
Den reduserte satsen på 10 prosent brukes blant annet når de aktuelle opplysningene også er innrapportert av arbeidsgiver eller en annen tredjepart. Skjerpet tilleggsskatt kan komme i tillegg til ordinær tilleggsskatt, slik at samlet reaksjon kan bli høyere enn den ordinære satsen.
Hva er skjerpet tilleggsskatt?
Skjerpet tilleggsskatt har strengere vilkår enn ordinær tilleggsskatt og kan bli aktuell ved forsett eller grov uaktsomhet. Den kan bare ilegges i tillegg til ordinær tilleggsskatt, og Skatteetaten har et strengere beviskrav enn ved ordinær tilleggsskatt.
En stor feil er ikke i seg selv nok til å regnes som grovt uaktsom eller forsettlig. Skatteetaten må vurdere den konkrete situasjonen, hva den skattepliktige visste eller burde ha visst, og hvordan opplysningene ble håndtert.
Hva kan være unnskyldelige forhold?
Tilleggsskatt skal ikke ilegges dersom forholdet etter en konkret vurdering er unnskyldelig. Vurderingen er individuell. Forhold som etter omstendighetene kan ha betydning er blant annet:
- • Alvorlig sykdom
- • Ulykke eller en akutt livssituasjon
- • Alder eller manglende erfaring
- • En reell misforståelse av kompliserte regler
- • Tekniske problemer
- • Andre forhold som gjorde det vanskelig å oppfylle opplysningsplikten
Ingen av eksemplene gir automatisk fritak. Forholdet må ha sammenheng med selve feilen, og det kan være viktig å kunne dokumentere det. Bruk av regnskapsfører, revisor eller annen rådgiver fritar ikke nødvendigvis den skattepliktige.
Når skal tilleggsskatt ikke ilegges?
I tillegg til unnskyldelige forhold har loven egne unntak som gjør at tilleggsskatt ikke skal ilegges. De viktigste er:
- • Opplysningene som er brukt var riktige og fullstendige og forhåndsutfylt av Skatteetaten
- • Åpenbare regne- eller skrivefeil
- • Frivillig retting når vilkårene er oppfylt
- • Tilleggsskatt under den lovbestemte beløpsgrensen
- • Tilfeller der den skattepliktige er død
- • Enkelte særlige tilfeller innenfor merverdiavgift
Unntakene er strengt regulert og skal vurderes konkret. De må holdes atskilt fra vurderingen av unnskyldelige forhold, som er en egen vurdering.
Hva betyr frivillig retting?
Frivillig retting innebærer at den skattepliktige selv retter eller utfyller tidligere opplysninger på en måte som gjør det mulig for Skatteetaten å fastsette riktig skatt.
Rettingen regnes ikke som frivillig dersom den er fremkalt av kontrolltiltak som er iverksatt eller må forventes å bli iverksatt, eller av opplysninger Skatteetaten allerede har mottatt fra andre. Tidligere ilagt tilleggsskatt faller heller ikke automatisk bort ved en senere retting.
Før du sender omfattende opplysninger på eget initiativ, kan det være fornuftig å få saken kartlagt slik at du vet hva rettingen faktisk innebærer.
Hva bør du kontrollere i varselet?
- Gjelder brevet selve skattefastsettingen, tilleggsskatt eller begge deler?
- Hvilke år og forhold gjelder saken?
- Hvilke opplysninger mener Skatteetaten er feil eller mangler?
- Hvordan er skattekravet beregnet?
- Hvordan er tilleggsskatten beregnet?
- Hvilken sats er brukt?
- Er unnskyldelige forhold eller unntak vurdert?
- Hvilken dokumentasjon bygger Skatteetaten på?
- Hvilken svarfrist gjelder?
- Hvordan skal et eventuelt tilsvar sendes?
Hva skjer etter et varsel?
- 1. Skatteetaten sender varsel om mulig endring eller tilleggsskatt.
- 2. Mottakeren får anledning til å uttale seg innen en frist.
- 3. Dokumentasjon og forklaringer vurderes.
- 4. Skatteetaten kan avslutte saken, endre vurderingen eller treffe vedtak.
- 5. Vedtaket skal forklare resultatet og opplyse om klageadgang.
- 6. Vedtaket kan normalt påklages innen fristen som fremgår av vedtaket.
Et varsel er ikke det samme som et endelig vedtak, og et tilsvar er ingen garanti for at vurderingen endres.
Kan du klage på tilleggsskatt?
Ja. Et vedtak om tilleggsskatt kan påklages. Klagen kan gjelde både selve skattefastsettingen og tilleggsskatten, eller bare én av delene. Klagefristen er som hovedregel seks uker, men den konkrete fristen og fremgangsmåten fremgår alltid av vedtaket.
Klagen bør forklare hva som bestrides og hvorfor. Du kan lese mer om hvordan en klage settes opp og behandles på siden om klage på skattevedtak.
Må kravet betales mens saken behandles?
Reglene om innkreving og eventuell utsatt iverksetting kan være forskjellige for selve skattekravet og for tilleggsskatten. En klage stanser ikke automatisk innkreving av hele kravet.
For tilleggsskatt finnes det egne regler om utsatt iverksetting som kan være aktuelle mens saken behandles. Hva som gjelder i din sak avhenger av vedtakets innhold og en konkret vurdering. Kontroller alltid vedtaket, og be eventuelt om en avklaring.
Hva kan en advokat bistå med?
- • Gjennomgå varsel og vedtak
- • Skille mellom skattekravet og tilleggsskatten
- • Kontrollere beregningen
- • Vurdere hvilke faktiske forhold partene er uenige om
- • Vurdere unnskyldelige forhold og mulige unntak
- • Strukturere dokumentasjonen
- • Bistå med tilsvar til varsel
- • Utforme klage
- • Representere den skattepliktige overfor skattemyndighetene
- • Vurdere videre behandling
Utfallet i en sak avhenger av opplysningene som er gitt, om de var uriktige eller ufullstendige, om forholdet kunne gi en skattemessig fordel, om det foreligger unnskyldelige forhold, om et lovbestemt unntak gjelder og hvilken dokumentasjon som finnes. En advokat kan bistå med vurderingen, men kan ikke garantere et bestemt utfall.
Ofte stilte spørsmål
Hva er tilleggsskatt?
Tilleggsskatt er en administrativ reaksjon som Skatteetaten kan ilegge når en skattepliktig har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller unnlatt å gi opplysninger som skulle vært gitt, og opplysningssvikten kunne ha ført til en skattemessig fordel. Tilleggsskatten beregnes som en prosentandel av den skatten som er eller kunne vært unndratt. Det er en egen vurdering – ikke det samme som selve skattekravet. Vilkårene og eventuelle unntak må vurderes konkret.
Hva er forskjellen på skattekrav og tilleggsskatt?
Skattekravet gjelder skatten eller avgiften Skatteetaten mener skulle vært fastsatt eller betalt. Tilleggsskatt er en reaksjon som kan komme i tillegg, med egne vilkår. Skatteetaten må vurdere de to spørsmålene hver for seg. En endring av skattefastsettingen betyr ikke automatisk at det skal ilegges tilleggsskatt, og det er mulig å bestride tilleggsskatten selv om deler av selve skattekravet aksepteres.
Hvor høy kan tilleggsskatten bli?
Ordinær tilleggsskatt er som hovedregel 20 prosent av den skattemessige fordelen. I bestemte tilfeller brukes en redusert sats på 10 prosent, blant annet når de aktuelle opplysningene også er innrapportert av arbeidsgiver eller en annen tredjepart. Skjerpet tilleggsskatt kan komme i tillegg med 20 eller 40 prosent når de strengere vilkårene er oppfylt. Prosenten beregnes av den skatten som er eller kunne vært unndratt, ikke automatisk av inntektsbeløpet.
Hva er skjerpet tilleggsskatt?
Skjerpet tilleggsskatt er en ytterligere reaksjon som kan ilegges i tillegg til ordinær tilleggsskatt når vilkårene er strengere oppfylt, typisk ved forsett eller grov uaktsomhet. Skatteetaten har et strengere beviskrav ved skjerpet tilleggsskatt enn ved ordinær tilleggsskatt. Skjerpet tilleggsskatt kan ikke ilegges alene – den forutsetter at også vilkårene for ordinær tilleggsskatt er oppfylt.
Fører enhver feil til tilleggsskatt?
Nei. Tilleggsskatt forutsetter blant annet at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som kunne ha ført til en skattemessig fordel. Enkelte forhold er dessuten særskilt unntatt, for eksempel åpenbare regne- eller skrivefeil. I tillegg kan unnskyldelige forhold hindre at tilleggsskatt ilegges. Skatteetaten må vurdere vilkårene og eventuelle unntak konkret i den enkelte sak.
Hva kan regnes som unnskyldelige forhold?
Unnskyldelige forhold vurderes konkret. Eksempler som etter omstendighetene kan ha betydning er alvorlig sykdom, en akutt livssituasjon, alder, manglende erfaring, en reell misforståelse av kompliserte regler eller tekniske problemer. Ingen av eksemplene gir automatisk fritak. Forholdet må ha sammenheng med feilen, og det kan være viktig å kunne dokumentere det. Bruk av regnskapsfører eller annen rådgiver fritar ikke nødvendigvis den skattepliktige.
Er en førstegangsfeil unnskyldelig?
Nei, en førstegangsfeil er ikke automatisk unnskyldelig. Tidligere historikk kan inngå i en konkret vurdering, men det finnes ingen generell regel om at første feil gir fritak eller en lavere sats. Vurderingen tar utgangspunkt i årsaken til feilen og omstendighetene rundt den, ikke bare i om det er første gang.
Når kan frivillig retting hindre tilleggsskatt?
Frivillig retting innebærer at den skattepliktige selv retter eller utfyller tidligere opplysninger på en måte som gjør det mulig å fastsette riktig skatt. Rettingen regnes ikke som frivillig dersom den er fremkalt av kontrolltiltak som er, eller må forventes å bli, iverksatt, eller av opplysninger Skatteetaten allerede har mottatt fra andre. Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke automatisk bort ved en senere retting.
Kan jeg klage på tilleggsskatten?
Ja. Vedtak om tilleggsskatt kan påklages. Klagen kan gjelde både selve skattefastsettingen og tilleggsskatten, eller bare én av delene. Klagefristen er som hovedregel seks uker, men den konkrete fristen og fremgangsmåten fremgår av vedtaket. Klagen bør forklare hva som bestrides og hvorfor. Les mer på siden om skatteklage.
Kan jeg akseptere skattekravet, men klage på tilleggsskatten?
Ja. Fordi skattekravet og tilleggsskatten vurderes hver for seg, er det mulig å akseptere den underliggende skattefastsettingen og likevel bestride om vilkårene for tilleggsskatt er oppfylt eller om det foreligger unnskyldelige forhold. Klagen bør da tydelig angi hva som påklages.
Må tilleggsskatten betales mens klagen behandles?
En klage stanser ikke automatisk innkreving. For tilleggsskatt gjelder egne regler om utsatt iverksetting, som kan innebære at innkrevingen kan utsettes mens saken behandles. Reglene er ikke nødvendigvis de samme for selve skattekravet. Hva som gjelder i din sak avhenger av vedtakets innhold og av en konkret vurdering – kontroller vedtaket og be eventuelt om en avklaring.
Trenger jeg advokat?
Nei, du kan svare og klage selv. I saker med større beløp, kompliserte forhold eller varsel om skjerpet tilleggsskatt velger mange likevel å få bistand fra advokat. En advokat kan gjennomgå varsel og vedtak, kontrollere beregningen, vurdere unnskyldelige forhold og mulige unntak, og bistå med tilsvar og eventuell klage. Advokaten kan ikke garantere et bestemt utfall.
Kilder og videre lesning
- • Skatteforvaltningsloven (Lovdata)
- • Skatteforvaltningshåndboken § 14-3 (ordinær tilleggsskatt)
- • Skatteforvaltningshåndboken § 14-4 (unntak fra tilleggsskatt)
- • Skatteforvaltningshåndboken § 14-5 (satser og beregning)
- • Skatteforvaltningshåndboken § 14-6 (skjerpet tilleggsskatt)
Sist faglig oppdatert: 24. juli 2026. Innholdet er generell informasjon og er ikke en konkret juridisk vurdering.